I årtusener har smeder brukt esser i arbeidet sitt. Når du arbeider med metall, gjør en smieesse det mulig å bøye og forme metallet etter behov. Uten varme vil du aldri kunne forme metallet slik du ønsker.
Det finnes flere typer varmebehandlingsutstyr på markedet i dag, men de vanligste er ovner, esser og brennovner. Du kan imidlertid også bygge din egen esse. Prosessen er rask, enkel og oversiktlig.
I denne veiledningen lærer du hvordan en smieesse fungerer, hvordan du bygger din egen, og får noen tips som hjelper deg i gang med smedfaget.
Hva er en smieesse, og hvordan fungerer den?
En smieesse er et ildsted som hovedsakelig brukes av smeder til å varme opp og forme metall. Denne typen ildsted brukes vanligvis til å bearbeide metall til ulike former, verktøy og gjenstander.
Metall er svært vanskelig å bearbeide og krever høye temperaturer for å kunne bøyes til ønsket form. En smieesse består vanligvis av et kar med lufttilførsel og en varmekilde som varmer metallet til høy temperatur, slik at det blir lettere å forme.
Gjennom tidene har måten en smieesse fungerer på, ikke endret seg særlig mye, og grunnprinsippet er fortsatt det samme. En smieesse bruker en kombinasjon av luftstrøm, brensel og ild. Når essen er i drift, tennes fast brensel i ildstedet. Tradisjonelt ble luften tilført med store belger, mens moderne esser bruker vifter.
Essen har et rør, en såkalt luftdyse, som fører inn oksygen. Oksygentilførselen øker temperaturen og får ilden til å brenne kraftigere.
Metallet må nå en egnet temperatur som gjør det enklere å bøye det til ulike former uten at det herdes. Når du bruker en tradisjonell kullfyrt smieesse, må du hele tiden finne riktig balanse mellom luft og brensel. Moderne innendørsmodeller har derimot avtrekk og skorstein som leder røyken ut.
Det mest kjente bruksområdet for en smieesse er produksjon av hestesko, men den kan også brukes til å lage mange andre gjenstander, for eksempel gjerder og porter av smijern. Det krever stor dyktighet å begynne med en vanlig metallstang og forme den til en dekorativ gjenstand uten bruk av mal.
De tre vanligste typene esser
Smieesser finnes som gassfyrte, elektriske og fastbrenselfyrte modeller. Hvilken type du trenger, avhenger av prosjektet, budsjettet og arbeidsplassen din. Uansett type vil essen alltid ha et ildsted der metallet varmes opp.
Fastbrenselfyrte esser
Hvis du har et stort verksted og ikke trenger å flytte essen, kan en fastbrensel- eller kullesse være perfekt for deg. De har et større ildsted og egner seg derfor bedre til metallstykker med uregelmessig form. I motsetning til gassesser er kullesser ikke lukket, noe som gjør det enklere å finne den beste plasseringen for oppvarmingen.
Mange smeder foretrekker steinkull fremfor trekull fordi det brenner effektivt og langsomt. Du kan også lage ditt eget trekull ved å tenne et bål og deretter slokke det med vann. Når trekullet har tørket helt, kan du bruke det i essen.
Induksjonsesser
Denne typen esse drives verken med gass eller fast brensel. I stedet brukes en induksjonsspole til å varme opp metallet. Mange smeder foretrekker denne typen fordi den er mer energieffektiv og gir god kontroll over oppvarmingen. Installasjonen kan imidlertid bli kostbar, avhengig av strømforsyningen i boligen.
Frekvensen på strømforsyningen kan variere fra 50 Hz til 200 Hz, noe som sannsynligvis er mer enn det vanlige strømnettet i boligen kan levere. I slike tilfeller kan det være nødvendig å installere en ny transformator eller automatsikring for å dekke effektbehovet. Induksjonsesser er ideelle til mindre prosjekter dersom du har tilstrekkelig elektrisk kapasitet hjemme.
Gassesse
Gassfyrte esser er enkle å bruke. I tillegg er flammen stabil, lett å regulere og ren. Ulempen er at en tradisjonell trekullild vanligvis holder bedre på varmen.
Det er likevel forholdsvis enkelt å bygge en gassesse, og materialene er lett tilgjengelige.
Slik bygger du din egen smieesse
Det er fullt mulig å bygge din egen esse til smiarbeid. I denne veiledningen lærer du å bygge en fastbrenselfyrt esse som bruker glødende trekull og egner seg godt til sveising av små gjenstander. Denne essen passer godt for nybegynnere. Etter hvert som du får mer erfaring, kan du gå videre til større og mer avanserte modeller.
Dette trenger du for å bygge din egen esse til essesveising
- En luftkilde – du kan bruke en luftkompressor, belg eller hånddrevet blåser
- Trekull
- Et 6 mm bor og en elektrisk drill
- Stålrør til lufttilførselen
- Skiver, muttere og 40 mm lange M6-bolter
- Et metallkar, for eksempel av stål – du kan bruke en kullgrill eller noe tilsvarende
- Isolerende ildfast stein
- Luftherdende ildfast mørtel
- Formbar ildfast masse til fôring av metallkaret, med åpning til lufttilførselsrøret
Sørg for et trygt arbeidsmiljø
Først og fremst må du opprettholde et høyt sikkerhetsnivå når du arbeider med en esse. Som et minimum må du bruke vernebriller og verneklær for å beskytte kroppen og unngå skader.
Det er svært viktig å arbeide i et godt ventilert område når du bruker en esse, slik at karbonmonoksid ikke hoper seg opp. Vi anbefaler på det sterkeste å arbeide utendørs hvis det er mulig.
Hvis du skal bygge essen i en garasje, må du sørge for at dørene står åpne, og installere en karbonmonoksidvarsler. Hvis du bygger en innendørs smie, bør du gjøre grundige undersøkelser eller få en fagperson til å installere en avtrekkshette.
Lag hullene
Bruk en meisel eller kjørner til å markere et hull i hvert hjørne av stålkaret. Bruk deretter drillen og et 6 mm bor til å bore gjennom hullene du nettopp markerte.
Deretter kan du montere beina. Før en M6-bolt gjennom hvert hull, og fest den med en skive og mutter. Dette løfter essen fra bakken og bidrar til bedre isolasjon.
Koble til lufttilførselen
Nå må du koble lufttilførselen til stålrøret. Bor først et hull i den ene siden av metallkaret. Før deretter røret inn, og sørg for at omtrent 6' stikker ut gjennom hullet du nettopp boret.
Dysen som fører luft inn i essen, kalles en luftdyse. Lufttilførselen tilfører ekstra oksygen, slik at trekullet brenner ved høyest mulig temperatur. Sørg alltid for at lufttilførselen er plassert på siden av essen og ikke i bunnen. Det gjør essen enklere og mer praktisk å bruke.
Hvis luftdysen er plassert i bunnen, vil den fylles med aske. Det er også en fordel å ha konsentrert varme på den ene siden og kjøligere trekull på den andre. Når du arbeider ved essen, kan du skyve kullet over til den kjøligere siden og ha en varmereserve på motsatt side.
Monter lufttilførselen
For å sikre kontinuerlig oksygentilførsel må du nå koble luftkilden til røret. Du kan bruke en belg, en hånddrevet blåser eller en luftkompressor. Noen foretrekker til og med å bruke en hårføner, men de begrensede innstillingene gjør det vanskelig å regulere mengden oksygen som blåses inn i essen.
Hvis bredden på det valgte lufttilførselsrøret ikke passer til luftdysen, må du lage en overgang som tilpasser røret til riktig dimensjon.
Isoler essen
Fôr karet med formbar ildfast masse, og bank materialet på plass rundt lufttilførselsrøret.
Isoler deretter essen med keramisk fiberduk, og legg et zirkonbasert ildfast belegg oppå.
Lag en haug med trekull i karet. Deretter er essen klar til bruk.
Fyr opp essen
Til slutt kan du tenne den nybygde essen. Siden den fyres med trekull, er dette enkelt. Tenn den på samme måte som en kullgrill, og start deretter lufttilførselen.
Nå er du klar til å begynne med smedfaget. Hvis du er nybegynner, bør du ta det rolig og unngå kompliserte prosjekter i starten. Da er det best å få veiledning av en profesjonell smed.
Grunnleggende trinn i smedfaget
Hvis du nettopp har begynt med smiarbeid, vil du raskt oppdage at det finnes mange verktøy, teknikker og begreper du ennå ikke kjenner.
Selv om teknologien har utviklet seg betydelig, er mange av teknikkene og grunnprinsippene i smedfaget fortsatt de samme. Teknikken kan deles inn i fire trinn: oppvarming, fastholding, hamring og forming.
Trinn 1: Oppvarming
Det første trinnet i smiarbeid er å varme opp metallet slik at formen kan bearbeides. Metallet må varmes opp til riktig temperatur, som avhenger av hvilket metall som brukes, for eksempel jernholdige eller ikke-jernholdige metaller.
Du finner mer informasjon om smeltepunktene til ulike metaller her.
Temperaturen ligger vanligvis på rundt 400 °C. Under oppvarmingen brukes vanligvis fire typer verktøy og utstyr:
Esse
Essen er den viktigste varmekilden for materialene. Den trenger bare brensel, for eksempel kull eller propan, og varme for å fungere. Tradisjonelt ble kull brukt som den viktigste varmekilden. Mange smeder foretrekker fortsatt kull fordi det gir rask oppvarming, selv om det kan være sølete å arbeide med.
I dag har propan blitt et populært brensel fordi det er rimelig og forholdsvis rent.
Herdekar
Dette brukes til å kjøle ned metall. Vanligvis brukes mineralolje til å styre varmeoverføringen under herding av stål. Det bidrar også til å redusere uønskede temperaturforskjeller, som ofte fører til flere sprekker eller deformasjoner.
Verneutstyr
Ved smiarbeid er det viktig å bruke verneutstyr som vernebriller og et beskyttende forkle mot glør, gnister og varmt metall.
Trinn 2: Fastholding
Under fastholdingen brukes ulike verktøy til å holde metallet i ro, slik at smeden kan slå på det og bearbeide formen. Noen av disse verktøyene er:
Skrustikker og tvinger
Tvinger og skrustikker brukes til å holde varmt jern godt fast mens det vris, meisles eller hamres. Verktøyene er konstruert for å tåle høye temperaturer.
Tenger
De brukes til å holde eller løfte varme metallstykker. Vanligvis er de laget av stål eller smijern og har store, flate og glatte gripeflater som ikke riper metallet.
Trinn 3: Hamring
I smedfaget er det ikke like viktig å slå hardt på metallet som å slå presist for å oppnå riktig form. Det finnes ulike verktøy og hjelpemidler som kan gjøre dette enklere, blant annet:
Hammere
Hammere er blant de vanligste smedverktøyene. De finnes i forskjellige utførelser, former og vekter for en rekke teknikker innen metallbearbeiding. Uansett type brukes de til å slå metallet mot ambolten og styre hvordan det beveger seg.
Ambolt
Ambolten er verktøyet som ligger under gjenstanden smeden slår på. Fordi ambolter må være svært slitesterke for å tåle enorme krefter, er de ofte laget av smidd stål eller støpejern. De gir tilbakeslag til hammeren med omtrent tilsvarende kraft, noe som gjør arbeidet mindre anstrengende.
Ambolten har ofte to hull: et firkantet verktøyhull, også kalt hardy-hull, som kan holde ulike verktøy, og et pritchelhull til stansing av hull i metall.
Trinn 4: Forming
Det siste trinnet er å forme metallet. Til dette brukes tre grunnleggende teknikker:
Penning
Kraft påføres for å flytte metallet i én bestemt retning eller spre det i flere retninger.
Stuking
Kraft påføres enden av metallet for å forme det og øke volumet.
Utsmiing
Metallet slås gjentatte ganger på alle fire sider for å gjøre det lengre.
Oppsummering
Smedfaget er en gammel tradisjon som fortsatt er utbredt. Enten du er en erfaren smed som ønsker å bygge din egen esse, eller en nybegynner, er trinnene i denne veiledningen rimelige og enkle å følge. Resultatet er en funksjonell esse som kan brukes til å lage mange forskjellige smidde metallgjenstander.
Etter hvert som du utvikler ferdighetene dine og får mer erfaring, kan du bygge større og mer avanserte esser til mer kompliserte oppgaver. Kanskje du til og med kan åpne din egen smie! Uansett vil denne veiledningen gi deg en god innføring i smiing.
Vanlige spørsmål
Hvor varm blir en smieesse?
Temperaturen kan variere mye, men de fleste smeder arbeider ved gjennomsnittstemperaturer på rundt 1400 °C når de bruker en kullesse. Hvor varm essen blir, avhenger imidlertid av metalltypen, smimetoden og flere andre faktorer.
Ikke alle prosjekter krever svært høy temperatur, og ikke alle typer brensel kan oppnå slike temperaturer.
Hvilken type esse trenger jeg?
Det avhenger av prosjektet og mulighetene du har til å bygge en esse hjemme. Hvis du har god elektrisk kapasitet og hovedsakelig arbeider med mindre prosjekter, kan en induksjonsesse være det beste alternativet.
Hvis du er nybegynner, bør du derimot velge en gassesse, siden den er flyttbar og godt egnet til mindre prosjekter. Kullesser og andre fastbrenselfyrte esser passer godt til rimelige oppsett og større prosjekter.
Alle typene har sine fordeler og ulemper, så sørg for å undersøke grundig før du kjøper en esse.
Hvordan tenner man en smieesse?
Hvordan du tenner essen, avhenger av hvilken type du har. En kullesse tennes på samme måte som en kullgrill. Gassesser trenger derimot en tennmekanisme – du må bruke en propanbrenner eller en gnisttenner for sveising.
Er det mulig å bygge en smieesse selv?
Ja! Det er fullt mulig å bygge din egen smieesse. Fastbrenselfyrte esser er rimelige, og du trenger bare noen få verktøy og materialer som er enkle å finne i hjemmet eller garasjen.
En kullgrill kan egne seg som ildsted, som er selve kjernen i essen. Propanfyrte esser er på sin side flyttbare og et godt valg for nybegynnere.
