Puss har blitt brukt til å dekke treverk og murverk helt siden oldtiden. Tidlige sivilisasjoner i India, Kina, Midtøsten og Egypt brukte puss som beskyttelse mot vær og vind og for å skape en jevn overflate som kunne males. Romerne videreutviklet senere dekorativt stukkaturarbeid. I middelalderen ble ulike materialer tilsatt pussen, blant annet hestehår for å øke styrken. Andre tilsetninger, som melk, urin og øl, ble brukt for å forbedre elastisiteten. Dekorativ stukkatur ble et viktig element i barokken, da materialet ble formet og modellert for å etterligne marmor og stein.
I moderne tid er innvendig pussarbeid mer nøkternt, og formålet er å gi en jevn overflate som kan males eller tapetseres.
Når du ser en innbygd peisovn eller peisinnsats integrert i veggen, får den et rent og helhetlig uttrykk. Den har ingen markant innramming av fliser eller murstein, slik man ofte ser rundt en tradisjonell peis. Den fremstår ganske enkelt som en del av veggen. Utseendet kan imidlertid bedra. Som med et isfjell foregår mye under overflaten: Innsiden av nisjen må ha riktig kledning, skorsteinen og røykrøret må lede bort røykgassene, og veggen rundt ildstedet trenger en spesiell overflatebehandling for å holde seg i god stand. Det er ikke overraskende at en peisovn blir svært varm, og noe av varmen overføres til veggen rundt. Vanlige vegger i oppholdsrom har som regel et lag standard puss som deretter males eller tapetseres. Denne pussen inneholder en høy andel gips. Vanlig puss er imidlertid ikke tilstrekkelig. Når den utsettes for høye temperaturer, begynner den å tørke ut og sprekke før den til slutt flasser av.
Hvorfor trenger vi varmebestandig finpuss og grunnpuss?
Gipspuss, også kjent som parisergips, er en mineralforbindelse av kalsiumsulfatdihydrat. Ved oppvarming fjernes mye av fuktigheten, og det dannes et materiale som enkelt kan males til et fint pulver. Når vann tilsettes, begynner materialet igjen å herde til en fast masse. Gipspuss tåler varme ved lave temperaturer, men ved oppvarming til over 50 °C mister den gradvis vanninnholdet, blir hard, sprekker og begynner å flasse av.
For å forhindre dette brukes en spesiell varmebestandig finpuss på vegger rundt peisinnsatser, i nærheten av frittstående peisovner, vedkomfyrer eller andre områder som utsettes for høye temperaturer. Finpussen tåler temperaturer på opptil 650 °C, mens grunnpussen gir beskyttelse opptil 1400 °C.
Hvordan bruker man varmebestandig finpuss og grunnpuss?
Varmebestandig finpuss danner et tynt overflatelag med en tykkelse på opptil 6 mm. Selv om den har mye til felles med vanlig gipspuss og ser tilsvarende ut etter ferdig påføring, må den bearbeides noe annerledes for å oppnå best mulig resultat. Hvis du installerer en peisovn i en eksisterende skorsteinsbrystning, kan du bruke enten varmebestandig grunnpuss eller en varmebestandig peisplate. Den enkleste løsningen er imidlertid å bruke et system med grunnpuss og finpuss på frontflaten.
Følg disse trinnene for å oppnå et pålitelig resultat:
Trinn 1: Rengjøring av overflaten
Det første trinnet for å sikre et best mulig resultat er å fjerne alle rester av gammel puss fra skorsteinsbrystningen og fra verktøy og utstyr, for eksempel blandebøtter. Spor av gips kan forurense den varmebestandige pussen, danne klumper og føre til at den herder for raskt.
Trinn 2: Grunnpuss
Når murverket er frilagt og rengjort, påføres et lag varmebestandig grunnpuss. Bruk rent, kaldt vann for å oppnå riktig konsistens for påføring med brett.
Grunnpussen påføres en lett fuktet overflate i ønsket tykkelse. En ru overflate gir finpussen godt feste. Grunnlaget må tørke før finpussen påføres.
La grunnpussen tørke grundig i tre dager ved en temperatur på minst 20 °C før finpussen påføres. Selv om tre dager anbefales, vil nødvendig tørketid variere avhengig av temperatur og relativ luftfuktighet.
Når grunnpussen er tørr, påføres et lag heftgrunning.
Trinn 3: Finpuss
Når heftgrunningen er klebrig, er overflaten klar for pussing i en maksimal tykkelse på 6 mm. Etter tørking danner finpussen et tett lag som ikke kan slipes. Det er derfor avgjørende å glatte overflaten grundig med brett under påføringen.
Finpussen trenger minst tre dager for å tørke grundig til en lysegrå farge. Peisen eller peisovnen bør ikke brukes i denne perioden. Det anbefales vanligvis å fyre forsiktig i korte perioder til å begynne med og deretter øke varmen gradvis.
Til slutt kan peisen eller området rundt peisovnen males med varmebestandig maling for å få en dekorativ overflate.
